Universitet og høgskole
Høyere utdanning omfatter universitets- og høyskoleutdanning, og utdanningen bygger normalt på eksamen fra treårig videregående opplæring. Høyere utdanning bygger normalt på bestått treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdanningsinstitusjonene er statlige, og de har selv ansvar for kvaliteten i utdanningen, forsking og formidling. Omtrent 12,5 prosent av studentene i høyere utdanning studerer ved private institusjoner.
Universitet og vitenskaplige høgskoler
Norge har i dag 8 universiteter, 27 høyskoler og 6 vitenskapelige høyskoler under statlig eierskap.
Målet med de statlige høyskolene er å gi flere tilgang til utdanning, og å tilføre distriktene mer faglig kompetanse. De 27 høyskolene tilbyr flere kortere og mer yrkesretta utdanninger enn universitetene, oftest på bachelornivå. Flere tilbyr også mastergrader, og fire av de har rett til å tildele doktorgrad i ett eller flere fag. De vanligste fagtilbudene er lærer-, førskolelærer-, ingeniør-, helse- og sosialfagutdanninger. Høyskolene skal også drive forskings- og utviklingsarbeid.
Kunsthøgskoler
Det finnes en kunsthøyskole i Oslo og en i Bergen. Begge er statlige, og begge har varierte utdanningstilbud i billedkunst og design. Kunsthøyskolen i Oslo har også scenekunstutdanninger (teater, opera og ballett).
Foruten utdanning og formidling har universitetene og de vitenskaplige høyskolene et særleg ansvar for forsking og forskerutdanning gjennom doktorgradsprogrammene. Dei fire tradisjonelle universitetene (Oslo, Bergen, NTNU og Tromsø) har også ansvar for museum.
Gradssystem
Bachelorstudium:
Et tre-årig program som fører fram til graden bachelor. Du kan bygge ut denne graden til mastergrad og videre til doktorgrad.
Masterstudium
Et masterstudium er et to-årig fulltidsstudium (tidligere hovedfagsstudium). Studiet bygger på faglig fordypning i bachelor- (cand.mag-) graden. Universitet, vitenskapelige høyskoler og enkelte statlige høyskoler tilbyr masterstudium med egne opptak direkte til lærestedet.
Profesjonsstudium
Profesjonsstudiene har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et fagområde. Profesjonsstudium i tre år gir bachelorgrad. Eksempel på slike studium er sykepleier og sosionomutdanning.
Femårige profesjonsstudium gir en mastergrad. Farmasi, fiskerifag, jus, odontologi (tannlege), lærerutdanning og samfunnsøkonomi er eksempel på slike studium ved universitetene.
Profesjonsstudium på seks år gir egne grader. Medisin, veterinær, psykologi og teologi gir gradene cand.med, cand.med.vet, cand.psychol og cand.theol.
Kandidatstudium
To-årige fulltidsstudium ved høyskolene som gir tittelen høyskolekandidat.
Yrkesutdanninger
Flere av høyskolene har fire-årige lærarutdanninger. Kandidatane kan få tildelt graden bachelor etter tre år dersom utdanningen fyller kravene til graden etter høyskolens forskrifter. Lærerkompetanse blir først oppnådd etter fire år.
Årsstudium
Det finnes en rekke årsstudium ved lærestedene. Mange av de kan inngå i en bachelorgrad. I tillegg kan noen av de være grunnlag for et profesjonsstudium i faget, for eksempel psykologi.
Doktorgrad (ph.d):
Denne graden bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning og er den høyeste akademiske graden en kan oppnå i Norge. Disse studiene kan gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram og gir graden ph.d.
Studiepoeng og karakterer
Kursene ved universitetene og høyskolane blir målt i studiepoeng i samsvar med ECTS-standarden (European Credit Transfer System credits). Ettårig fulltidsstudium blir regnet til 60 studiepoeng, og en 3-årig bachelorgrad gir 180 studiepoeng. Studenter både på lavere- og høyeregradsstudium får karakterer etter et bokstavsystem fra A (best) til F (stryk), og der E er laveste ståkarakter. I tillegg blir det ved noen eksamenar gitt en bestått/ikke bestått-karakter.
Studere i utlandet
Du har rett til å ta et opphold ved et lærested i utlandet i løpet av utdanningen din dersom du ønsker det. Alle universitet og høyskoler skal legge til rette for at du kan få et utanlandsopphold som faglig passer inn i den utdanningen du har valgt. Lærestedene skal ha et nettverk for studentutveksling med studiesteder i andre land.
Opptakskrav
Sjekk hvilke fag som kreves fra videregående skole for å komme inn på høyere studier.
De fleste studier ved universitet og høyskoler krever kun generell studiekompetanse (kravkode GENS). For en del studier kreves det fordypning i realfag fra videregående, i tillegg til generell studiekompetanse.
Eksempler på studier som krever realfag:
- farmasi
- medisin (legestudiet)
- odontologi (tannlegestudiet)
- arkitekt
- ernæring
- veterinær
- reseptar
- tanntekniker
- ingeniørfag
- realfag
- teknologi
- informatikk
Samordna opptak:
Samordna opptak er et serviceorgan som administrerer studenter til norske
universiteter og høgskoler. Deres tjenester omfatter blant annet informasjon
om søking og opptak, felles søknadskjema på internett, papirutgave av
søkerinformasjon (søkerhåndboken) samt info tjeneste for sms.
Samordna opptak (SO) vurderer også utenlandsk utdanning mot kravet til
generell studiekompetanse og tilbyr en interaktiv vurderingstjeneste for dem
som ønsker å vite hva slags studie de er kvalifisert til å søke.
Alle som søker om høyere utdanning må søke elektronisk via Samordna opptak. Besøk deres hjemmesider Samordnaopptak.no for mer detaljert informasjon.
Kilde: Utdanning.no og Samordnaopptak.no