Lege

Hva gjør en Lege

Legens hovedarbeidsområde er diagnostisering og behandling av pasienter. Legen må ha gode medisinske kunnskaper og være flink med mennesker. Som lege har du ansvar for at den behandlingen du gir er behandlende og lindrende.

Vanlige arbeidsoppgaver for legen:

• lytte til pasientene
• planlegge behandling ut fra hver enkelt pasients behov
• gi pasienter råd om behandling og opplysninger om bruk og dosering av medisin, risiko, osv.

Hvilke behandlinger som tilbys varierer noe ut fra spesialisering og arbeidssted, for eksempel vil en allmennpraktiserende lege ofte henvise sine pasienter til spesialister, ettersom de kan trenge behandling som den allmennpraktiserende ikke kan tilby.

I Norge er yrkestittelen lege forbeholdt personer som har autorisasjon/lisens. Denne administreres av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Mange leger jobber som spesialleger, altså med spesialkompetanse innenfor et medisinsk område. Eksempler på spesialfelt kan være allmennmedisin, barnesykdommer, nyresykdommer, kardiologi, gynekologi, nevrologi, radiologi, kirurgi, patologi, oftalmologi, onkologi geriatri, psykiatri og mange flere. Legeforeningen har en utførlig liste med informasjon om alle spesialiseringsområder.

Passer du som lege?

For å kunne arbeide som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker, og du må ha gode kommunikasjonsevner. I tillegg må du være innstilt på å holde deg oppdatert i forhold til medisinsk og teknologisk utvikling. Samtidig kan kanskje den viktigste egenskapen for en lege sies å være deres evne til å se hver pasient som et individ, og behandle hver enkelt så objektivt som mulig. Som lege må du også kunne takle eventuelle krisesituasjoner.

Hvor jobber en lege?

Som lege kan du jobbe på sykehus, klinikker, legekontorer, i private praksiser, humanitære organisasjoner, Forsvaret og innen medisinsk forskning. Med fordypning og videreutdanning får du enda flere jobbmuligheter.

Utdanning til lege

Yrkesstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium som er tilgjengelig ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Studentene er gjennom hele studiet jevnlig i kontakt med pasienter, og det legges vekt på at praksisen skal være så allsidig som mulig. Etter endt studietid følger en obligatorisk turnusperiode på et og et halvt år.

Søkere til medisinstudier må ha studiekompetanse med en realfagskombinasjon. Alle universitetene har forskjellige kvoteordninger på medisinstudiene, så opptakskravene kan variere fra sted til sted. Nye regler sier også at du kan få opptak på grunnlag av relevant erfaring, så det er lurt å sjekke opptaksreglene ved de aktuelle studiestedene.

Det er gode muligheter for videre utdanning og påbygging etter fullført legestudium, og det kan for mange være lurt å spesialisere seg innenfor forskjellige områder. Eksempler på disse kan være plastisk kirurgi, anestesi, spesialisert kirurgi, pediatrisk behandling, radiologi og så videre. Slike videreutdanninger tilbys ved de universitetene som tilbyr medisinutdanningen. Det tilbys i tillegg videreutdanninger på en rekke studiesteder i utlandet.