Kirurg

Hva gjør en Kirurg

Kirurger er utdannede leger. I tillegg har de spesialisert seg på kirurgi, det vil si å utføre operasjoner. Spesialisering tar normalt seks år. Under generell kirurgi kan du utdanne deg innenfor en rekke ulike grenspesialiteter, deriblant:

• Barnekirurgi
• Gastroenterologisk kirurgi
• Karkirurgi
• Thoraxkirurgi
• Urologi
• Endokrinkirurgi

Det finnes også flere kirurgiske spesialgrener som ikke har sitt utgangspunkt i generell kirurgi. For eksempel nevrokirurgi og plastikk kirurgi. 

For å bli spesialist må du ha godkjent tjenestetid på utdanningssteder med veileder, samt gjennomføre oppsatte operasjonslister og kurs. Tjenesten må også godkjennes av fagmedisinsk ansvarlig der vedkommende tar utdanning. 

De fleste velger i dag å utdanne seg til grenspesialist i tillegg til å være generell kirurg på grunn av et økende behov for spesialisering. 

Passer du som kirurg?

Som kirurg er det viktig at du liker å jobbe med mennesker. Du må lytte til dine pasienter og kunne sette deg inn i deres situasjon. Kirurgen handler hurtig i krisesituasjoner og har alltid et helhetsblikk. Du må ha særskilt gode praktiske ferdigheter og kommunikasjonsevner. 

Hvor jobber en kirurg?

Arbeidet som lege/kirurg utføres som oftest på sykehus, i primærhelsetjenesten eller i privat praksis. 

Utdanning til kirurg

Grunnlaget for kirurgutdanning er utdannelsen til lege. Etter fullført medisinstudium kan legen spesialisere seg innenfor en rekke områder, deriblant kirurgi. 

Spesialiseringen innebærer 6 års tjeneste ved generell kirurgisk avdeling, hvorav inntil ett år kan erstattes av forskningstjeneste, tjeneste i relevante spesialiteter, eller tjeneste i helseadministrativ eller samfunnsmedisinsk legestilling, eller i allmennmedisin. For å få godkjenning som spesialist må du sende søknad til Den norske legeforening. Søknad skal vedlegges skjema med oversikt over utførte operasjoner. Det er vedtatt minstekrav til operasjonslister. Legeforeningen har mer informasjon om spesialistregler. 

Det er mulig å ta utdanning i EU/EØS land. Har man fått godkjent utdanning der, vil den stort sett kunne konverteres til norsk godkjenning. Søknad sendes Legeforeningen. 

Opptakskrav

Søkere til medisinstudier må ha generell studiekompetanse med realfag, og det stilles krav til gode karakterer. Alle universitetene har forskjellige kvoteordninger på medisinstudiene, så opptakskravene kan variere fra sted til sted. Nye regler sier også at du kan få opptak på grunnlag av relevant erfaring, så det er lurt å sjekke opptaksreglene ved de aktuelle studiestedene.