Gynekolog

Hva gjør en Gynekolog

Gynekologer er leger med spesialisering innen fødselshjelp og kvinnesykdommer. Ordet gynekologi betyr egentlig læren om kvinner. 

Ved spesialisering innen fødselshjelp og kvinnesykdommer er det ifølge Legeforeningen fokus på at man tilegner seg kompetanse innen en rekke felt, med spesiell vekt på medisinskfaglig kompetanse i fødselshjelp og kvinnesykdommer, kommunikasjonsevne, samarbeidsevne, forebygging og informasjon, akademisk kompetanse, og profesjonalitet. 

Gjennom spesialiseringsperioden er sentrale elementer:

• svangerskapsomsorg
• fødselshjelp
• generell gynekologi
• gynekologisk onkologi
• kirurgi

Fødselshjelp omfatter oppfølging av alle typer svangerskap, og ledelse av normale og patologiske fødsler. Kvinnesykdommer omfatter gynekologiske problemstillinger som blødningsforstyrrelser, godartede og ondartede svulster, inkontinens, infertilitet, problemer i tidlig graviditet, hormonforstyrrelser, seksualfunksjon, og rettsmedisinsk bistand ved seksuelle overgrep. 

Passer du som Gynekolog?

I likhet med alle former for legeyrker er det viktig å være glad i å hjelpe mennesker. Som gynekolog må du være flink til å kommunisere med folk, også de som er ukomfortable med gynekologiske undersøkelser. Du må også holde deg oppdatert på den medisinske og teknologiske utviklingen. Som gynekolog må du også være forberedt på å takle krisesituasjoner. Evne til samarbeid med kolleger, både gynekologer og andre leger, er veldig viktg. 

Hvor jobber en Gynekolog?

Gynekologer jobber gjerne ved sykehus eller klinikker, men de kan også jobbe ved legekontorer, i private praksiser, humanitære organisasjoner og andre steder. 

Utdanning til Gynekolog

Gynekologer studerer først medisin og spesialiserer seg deretter innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer. Spesialiseringen kan gjennomføres ved en rekke institusjoner. Den norske legeforeningen har en liste over alle godkjente utdanningsinstitusjoner. 

Yrkesstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium som er tilgjengelig ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. 

Opptakskrav

For å komme inn på medisinstudiet kreves generell studiekompetanse, samt realfag. Opptakssentralen for medisin har informasjon om dette. Opptaksreglene for medisinstudiet er noe annerledes enn de vanlige opptaksreglene, og kan variere fra studiested til studiested.

Spesialiseringen innenfor gynekologi skjer etter fullført legeutdannelse. 

Etter- og videreutdanning

Som utdannet lege er det mulig å ta doktorgrad. Denne er normert til 3 år, men kan ofte ta lengre tid. Dette skyldes enten at doktorgraden taes på deltid eller at kandidaten har andre pliktoppgaver i tillegg, for eksempel undervisning. 

Det er dessuten en svært viktig del av legegjerningen at dette handler om livslang læring og oppdatert kunnskap, men også om påbygning og videreutvikling av kompetanse. Etter- og videreutdanning er derfor en forutsetning for å drive som lege, og har definerte mål for hvordan etter- og videreutdanning av leger skal fungere.